Fra papirflyt til elektronisk strøm

FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO) krever at alle nasjoner skal ha et elektronisk informasjonsutvekslingssystem mellom skip og myndigheter (Maritime Single Window). Dette kan virke som en selvfølge i Norge, men for små karibiske øystater vil selv et svært enkelt system kunne være starten på en teknologisk skipsfartsrevolusjon.

– En del land, spesielt små øystater, har veldig gammeldagse og papirbaserte løsninger. De har svært få systemer for å håndtere innrapportering av skip som reiser til og fra landet, og alt er litt som Norge på 70-tallet, sier Jarle Hauge, sjefingeniør i Kystverket.

Norge utvikler et system for verden

Jarle Hauge startet i Kystverket tidlig på 2000-tallet, omtrent samtidig som Kystverket på bestilling fra norske myndigheter begynte å lage et nasjonalt system der all skipsrapportering skulle digitaliseres. Systemet fikk navnet SafeSeaNet Norway.

Da IMO besluttet at alle land må innføre et tilsvarende elektronisk system, ble Norge forespurt om å utvikle en generisk løsning. Systemet utvikles i samarbeid med IMO, Kystverket og Norconsult Informasjonssystemer (NoIS), samt myndighetene i Antigua og Barbuda, som også pilottester systemet.

– Alle land tilsluttet IMO skulle hatt et slikt elektronisk informasjonsutvekslingssystem implementert per 8. april i år. Men det er mange land som ikke har klart å overholde fristen, hovedsakelig fordi de ikke har ressurser til å utvikle systemet selv, forteller Hauge.

Ringene fra norsk kompetanse sprer seg i verdenshavene

Gjennom de seneste 15 årene har NoIS samarbeidet tett med Kystverket for å videreutvikle SafeSeaNet Norway. Bård Løkås i NoIS har vært med å utvikle det internasjonale systemet, og leder pilotprosjektet i Antigua og Barbuda fra utviklersiden.

– Vi har laget en generisk løsning som ligger åpent tilgjengelig på GitHub. Vi har evaluert og valgt teknologier som skal gjøre det så enkelt som mulig for utviklingsland å ta systemet i bruk. Løsningen er derfor bygget på .NET Core og PostgreSQL, og testmiljøene kjører på Linux i skyen. Dermed er det mulig å videreutvikle løsningen med en verktøykjede som er 100 prosent gratis og basert på åpen kildekode, forklarer Løkås.

– Vi har bevisst valgt å bare implementere funksjonalitet som er felles for internasjonal skipsfart, samtidig som vi har lagt til rette for at man enkelt kan tilpasse løsningen til nasjonale lover og regler. Det betyr at ingen land må starte fra bunn, sier Løkås.

Programmet regnes som et internasjonalt bistandsprosjekt fra IMO og Kystverket.

– Norge og Kystverket har ingen direkte gevinst av programmet, men Kystverkets rolle er å bidra til at skipsfarten går enklest mulig. Våre ambisjoner er ikke nødvendigvis begrenset til Norges grense. Vi har en stor flåte og ønsker å bidra til at ting blir enklere, for alle, også internasjonalt. Det er vårt ønske at dette skal brukes og gjøre en forskjell, avslutter Hauge.